Ukas Album

Dette er den nye skiva til trommelæreren min. Litt vel progressivt for at jeg skal gi meg helt over , men det er en del interessante ting her. Vi spiller f.eks to av låtene i hans bandøving på skolen. Floreando som er en samba i 7/8 som går over i 3/4 og tilbake igjen. Og tittelsporet Outono, som betyr høst på portugisisk. Det er omvent årstid her , så det er faktisk høst i Brasil nå, og jeg er forkjølet igjen:( Været skifter utrolig fort i São Paulo. Man kan nesten ha tre årstider på en dag, og regnet kommer som lyn fra klar himmel. Jeg har ikke kommet inn i rutinen med å alltid ha med paraply, så det blir mye vassing i våte klær, grrr..

Et katteliv.

Noen dager kunne jeg ønske jeg var denne karen. Når det er så varmt at jeg ikke orker å øve, men må! Da ser dette mer behagelig ut.

Ukas Rytme

Maracatu er en rytme som først ble brukt under under religiøse så vel som folkelige feiringer i Pernabuco (nord-Brasil) . Nå blir den mest brukt under Karneval. Tradisjonelle Maracatuer , er dansere som kler seg opp i fargerike drakter, spesielt fra Bahia. Denne stilen ble etter hvert populær også i sør-Brasil takket være komponister som Luiz Gonzaga , Jackson do Pandeiro og Carmélia Alves. Det som kjennetegner takten er ofte en dyp tromme som gjennomgående ligger på en åttendel synkope. Jeg liker denne takten veldig godt.
Den har mange variasjoner for både hurtig og litt mer lade back tempo . Bra å kombinere med vanlig samba, f.eks under en solo.

En helt vanlig dag i São Paulo, sett fra bilvinduet.

STRENGER

En e-streng, bare en e- streng, nei nei nei .
Jeg skulle ut og ha en e-streng til gitaren min. Og hva finner jeg ut...
De selger ikke bare en streng her, bare hele sett. Det betyr at hver gang noen ryker EN streng, ja , bytt hele settet. Jeg overdriver ikke her , jeg var innom 63 musikkbutikker. Det er en gate her som heter Teodoro Sampaio , som har den største ansamlingen av musikkbutikker i hele Latinamerika.
Kul gate, her kan man kjøpe hva som helst innen instrumenter, bortsett fra EN gitarstreng.
Kjekt å vite for de som har tenkt seg denne veien for å spille. Ta med strenger !!

Komedie

Man kan jo ikke bare drive med skolearbeid. Denne helgen brukte jeg til å spille i min første og sikkert siste komedie. De trengte da en til å spille en gringo som blir lurt av taxisjåføren.
Og hvem bedre enn en ekte gringo. Jeg fikk snakke på norsk og det synes de hørtes hysterisk morsomt ut , samme hva jeg sa. Her er noen bilder fra settet. Gringo på flyplassen , take 34 , action !

Ukas rytme.

Jongo- er en afrikansk dans hvor musikken primært spilles med perkusjon , spesielt litt større pauker. En av disse er kalles Caxambu, brukt mye i staten Minas Gerais. Dette er en urbredt dans i Brasil, særlig i nord-øst , da det er her det er mest befolkning med afrikansk opphav.
Siden Caxambu er et viktig instrument i denne dansen, mener folk at både Caxambu og Jongo er riktig navn for samme dans. For trommesettet er det en ganske kul takt, litt rar å spille i starten da den har noe utfordrene fotarbeid.

Viktig mann

Moacir Santos er et navn å bite seg merke i når det det gjelder Musica Popular Brasileira fra nå av kalt MBP. Framførte i dag , lettere nervøs og litt svett i neven , April Child , med en lettere " safe " trommesolo. Tar litt tid før jeg tør å dra på. Mer øving.
Men mye gode folk her som inspirerer.

Ekte Havaianas :)

Sauna for sjelen

Denne helgen har for det meste gått med til å pugge pugge og pugge mer. Do re mi fa so la ti do-do mi do mi la ti do. Ikke mye mer interessant å si enn det. Prøve i hørelære i morgen og framføring av tre låter. Alt på samme dag , hvorfor ikke..




Kunne ønske jeg var der jeg var i påsken. En liten pousada
(et slags hostel) noen timer nord for São Paulo. Var som å tilbringe helgen i bjørneborgen i Star Wars 6. Alt var bygget i tre, fulstendig integrert i jungelen. Og tenke seg til at det visst nok bare skal være 10% igjen av atlanterhavsmatten som de kalte det. Resten måtte vike for å bygge ut landet. Men fortsatt skal du lete lenge etter en flekk
som ikke er grønn.
Pousada Das Praias anbefales. Peace.

Ukas album

En god introduksjon hvis man vil sjekke ut litt brasiliansk musikk er Quarteto Novo. En instrumental gruppe fra São Paulo. En viktig del av bandet var Hermeto Pascoal. De laget kun ett album i 1967. Dette er gode låter, ikke for mye mas , tørt lydbilde og bra sving.
Stilen kalles Bajão. Det første sporet på skiva " O ovo " , skal jeg presentere nå på mandag sammen med en gruppe fra skolen.
Alle som liker godt gitarspill bør sjekke ut nylonstreng gitarsoloen på "Fica mal com deus".
God fornøyelse .

Tragisk...?

Nå sitter jeg og følger en tragedie på kloss hold , via TV´n , men likevel.
I januar var det São Paulo som druknet, nå er det Rio. Det er umulig å måle menneskelig tragedie opp mot hverandre. Man kan nevne Haiti, som er et av de fattigste land i værden og at tragedien der rammet de som hadde minst og en infrastruktur full av sprekker falt sammen. Moder Jord er dritt lei oss og nå skjer det samme i Brasil , i mye mindre målestokk vel å merker, men da igjen , hvordan måle...
Dette landet har alle de ressursene en struktur som vil og bør ungå dette krever. Ungå at hele åssider med hus på størelse med tippekjosker, raser ned og folk blir begravet levende. Hus som ikke burde vært bygget der i det hele tatt. Dette er de som har minimalt av det som skal til for å overleve og mindre. De som aldri kommer til bo noe annet sted enn i Favelaen. Urørt , er selvfølgelig jeg , naboen som har fetere bil enn meg, naboen hans som har eget hus ved havet og naboen hans som tar helikopter til jobben (São Paulo er den byen i værden som har mest privat helikoptertrafikk). Ukontrolert befolkningsvekst i et land som Haiti med påfølgende vaklende infrastruktur kan til en viss grad forsvares. Men ikke her. Forskjellen mellom ekstrem rikdom og ekstrem fattigdom er påfallende. Og når hele landet for noen uker siden fikk presentert på tv en video av en høystående politiker som tar imot bestikkelser i form av seddelbunker som han stikker ned i sokken, kan man jo lett tenke at alt håp er ute. Brasilianere betaler prosentvis mer skatt enn vi gjør i Norge. Nå er dette bare min helt uproffesjonelle mening om saken. Jeg har sutra mye om småting hjemme, og i forhold til det føler jeg meg litt dum nå. Det er deilig å være norsk !

Ukas rytme

Det er 14 grader her og i dag måtte jeg bruke skjerf.
Litt om hva jeg lærer. Her kommer ukas brasilianske rytme.
Maxixe var den første urbane dansen i Brasil. Som koreografisk uttrykk ble den ikke værdsatt av middelklassen til å begynne med , men litt etter litt klarte den å bli en suksess i hele Brasil , Europa og USA. Den har mange kule kombinasjoner for trommesettet. En av de mest kjente Maxixe komponistene var Ernesto Nazareth(1863-1934)

Det slutter ikke å regne

I dag er det ikke annet å si enn at det regner som faen her. Enda godt ikke det er like mye som i Rio der de bokstavelig talt regner bort. Men det er tungt å tasse fram og tilbake til skolen med skarp og cymbaler. Mye øving med mandagsgruppa på konservatoriet, da vi har presentasjon av tre låter etter helgen, foran hele skolen . Ok , jeg har en mandagsgruppe og en fredagsgruppe. Mandagsgruppa er kulest for der er det blåsere.
Svinger mer liksom. Hadde aldri trodd jeg skulle digge tverrfløyte liksom..
Og nok en gang må jeg skryte av Mtv her. Jeg satt i dag med morgenkaffen og strakk på labbene og neimen fikk jeg ikke servert Feel The Pain med Dinosaur Jr. etterfulgt av Tangerine med Buffalo Tom. Savna good old days litt da. God natt.

Konsert med Nenê : "Jazz nos fundos"

Jeg skal prøve å holde det interessant. Litt om landet, folka her og en del om musikken, som virker som den er viktigere i det kommersielle samfunnet her enn det jeg har opplevd tidligere. Mtv er faktisk BRA her. Dette første året skal jeg studere brasiliansk musikk. Og ved siden av Samba og Bossa Nova som kansje de fleste kjenner til , er dette stedet et skattekammer av rytmer fra brasiliansk roots. Jeg har nok fått en av de beste lærerene i Nenê , som bla. spilte med Elis Regina .
Her , et bilde av han i action sist helg.

Hva gjør jeg her...

Jeg sitter her og ser på Spiderman 3 og blogger for første gang. Direkte fra hjertet av denne bettongjungelen, São Paulo. Brasil er virkelig en av værdens lunger, men denne byen hvor jeg skal bo og studere de neste to årene minner mer om del av lungen til en som røyker førti om dagen. 20 millioner mennesker som for det meste bruker bil.
Dette er virkelig "the fast lane" .